Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering.

Minoritet betyr mindretall, og brukes om en folkegruppe som utgjør et mindretall av et lands befolkning. Minoritet er det motsatte av majoritet, som beskriver et flertall. Betegnelsen brukes også om en underordnet eller marginal gruppe, definert ut fra forskjellige karakteristika som etnisitet, kjønn, religion, språk eller kultur. Et annet viktig kriterium er ulikhet i makt og politisk innflytelse. I ordets utvidede betydning behøver det ikke nødvendigvis være snakk om et tallmessig mindretall, da det ikke er antallet som bestemmer deres status. Et eksempel er Bolivia, der urbefolkningen er i flertall, men likevel har en klar minoritetsstatus.

Ordet "majoritet" betyr flertall. I mange tilfeller betyr majoritet flertallet i et samfunn. Vi snakker gjerne om en majoritet i forhold til en eller flere minoriteter, noen som skiller seg ut fra flertallet på en eller flere måter.

Ordet "minoritet" betyr mindretall. Det kan vise til forskjellige ting: man kan være en minoritet av blant annet seksuell, religiøs, språklig eller etnisk art.

Minoritetsgrupper har en underordnet posisjon i samfunnet i forhold til majoriteten, men de er ikke nødvendigvis i mindretall.

Under apartheidregimet i Sør-Afrika anså man den melaninrike befolkningen som minoritet, selv om de var flertall rent tallmessig. Den hvite befolkningen var den dominerende og ble ansett som majoritet. Dette er et eksempel på at begrepene majoritet og minoritet ofte handler om makt, og ikke antall.

Kilde: ndla.no

Marginalisering er en prosess der enkeltindivider eller grupper blir skjøvet ut i ytterkantene (marginene) av samfunnet. Det kan for eksempel være tilfelle når innvandrere ikke får fast jobb, når ungdommer dropper ut av skolen, eller når enslige mødre ikke har råd til å la barna delta i de samme fritidsaktivitetene som andre barn.

Marginaliserte individer eller grupper står verken helt på utsiden eller helt på innsiden av samfunnet. De befinner seg i en gråsone mellom å være inkludert og å være ekskludert, og de har ofte færre muligheter til å delta i samfunnet enn andre.

Former for marginalisering

Marginalisering er et fenomen med flere ulike dimensjoner. I samfunnet deltar vi på flere forskjellige arenaer. Vi går på skolen, deltar i arbeidslivet, har ulike fritidssysler og er med i organisasjoner og sammen med venner. Vi kan marginaliseres overfor ett eller flere av disse miljøene. Enkeltindivider eller grupper kan stå i ytterkanten av sosiale miljøer (sosial marginalisering), kulturer (kulturell marginalisering), arbeidslivet (arbeidsmarginalisering) eller det politiske livet (politisk marginalisering).

På de ulike arenaene i samfunnet møter vi ulike normer og forventninger. Å bli marginalisert på ett område betyr ikke nødvendigvis at en blir marginalisert på et annet. Samtidig kan det ofte være en sammenheng mellom marginalisering på forskjellige områder. Sykdom kan for eksempel hindre deg i å delta i arbeidslivet. Det kan igjen føre til fattigdom og manglende muligheter til å delta i sosiale aktiviteter sammen med venner.

Når marginaliseringen på ett område leder til marginalisering på et annet, sier vi at marginaliseringen er kumulativ. Det vil for eksempel være tilfelle hvis noen dropper ut av skolen på grunn av rusmidler og etter hvert blir kriminell.

I Norge finner vi marginaliserte grupper blant innvandrere, fattige, enslige forsørgere, rusmisbrukere og langtidssyke. Disse marginaliserte gruppene befinner seg ofte i en risikosone, en flytende posisjon mellom sosial inkludering og sosial eksklusjon. På den ene siden vil flere etter en periode bli bedre integrert i samfunnet. På den andre siden vil noen etter hvert kunne falle helt utenfor og bli ekskludert fra en eller flere arenaer i samfunnet.

Kilde: ndla.no

Det er grunn til å være kritisk til ord som Kulturkræsj, kulturelle møter og kulturell kompetanse. Disse ordene har en tendens til å anta at kultur er stabil, statisk og som et ubevegelig objekt.

Metaforen "Kulturkræsj" rammer ikke bare ofte diskusjonen om betingelsene og utfordringene i det flerkulturelle samfunnet, for eksempel innen skoleverket, den skaper også et bilde av enkeltindivider som bærer med seg sin kultur. Det er et innebygd problem i beskrivelsen av kultursammenstøt. Kultur fungerer her som en måte å skille "oss" fra "dem". Den andre blir definert som annerledes på grunn av sin kultur. Jo lenger borte den andre er fra, desto annerledes oppfattes de, og desto mer voldelig blir sammenstøtet forestilt. Jo lenger borte fra en persons opprinnelsessted, desto mer oppfattes de som innhyllet i kultur, mens "vi" (vestlige) blir sett på som individer, fri fra byrden med kultur.

Etter vår mening så finnes det to perspektiv på dette med kulturkræsj. Det kommer an på hvilken posisjon den som definerer er i. Er det en person som skal inn i en ny kultur og oppleve en indre kamp/ forvirring i møte med noe nytt? Eller er det en person som opplever at en annen person skal komme inn i egen kultur og ta med seg sin kulturelle bagasje i vedkommendes etablerte kulturelle rom?

Kulturrådets definisjon er nok fra det siste perspektivet. Men, hvis vi skal definere begrepet fra den nyankomnes perspektiv, blir ordet mer en forklaring på opplevelsen til en person som prøver å tilpasse seg.

Melaninrik er en betegnelse for personer med hud som inneholder mye mørkt pigment, melanin, og som dermed har ulik grad av mørk hudfarge. Betegnelsen ble laget under et møte i organisasjonen African Youth in Norway i 1999, som en nøytral samlebetegnelse for alle mennesker som kan oppleve rasisme basert på hudfarge. Lignende betegnelser er i bruk i andre språk, blant annet melanated på engelsk.

Kilde: snl.no